Terrenget i år var veldig variert, alt fra krevende steinformasjoner til gresskledd beitemark til mer tradisjonell spansk skog med steinette bunn og stikkebusker. Været var også nydelig, men i fjelene her ble det ofte frost på natta og opp i 16-17 grader på dagen. Mengden kart i området gjorde også at vi kunne løpe i nye områder på hver økt de første 6 dagene. For de sprekeste ble det 15 økter totalt, opp mot 18 timer trening og 130 km, for det meste orientering, denne uka.
I år hadde vi funnet et veldig fint hus i byen Navaluenga hvor vi hadde alle fasiliteter og kunne lage mat selv, i tillegg fikk vi en veldig bra deal for oppholdet. Navaluenga ligger på ca 800 m.o.h med fjell over 2000 m.o.h på alle kanter. Området er også kjent for å være et veldig fint treningsområde for løping, terrengsykkel, fjellturer, og nå også orientering.
De første øktene på samling brukte vi på å komme inn på kartet og bli kjent med terrenget. Det er alltid krevende å komme inn i et nytt terreng, og med såpass variert terreng var det mye å sette seg inn i. Etterhvert begynte vi å få godfølelsen og på dag tre var det klart for første hardøkt med en o-intervall med fellesstart på hvert drag og høy fart i terrenget.
På dag fire hadde vi en utflukt til et fantastisk område og naturreservat nærme en liten by kalt Peguerinos, ca 1:40 å kjøre. Utrolig mellomeuropeisk furuskog med spektakulære steinformasjoner og nydelig gressbunn
penis. The side effects associated with VCD therapy6Surgical Therapy buy viagra.
. Målet for turen var det berømte monumentet Valley of the Fallen. Et minnesmerke for de falne i den spanske borgerkrigen og General Francos grav frem til oktober i fjor. Så etter å ha løpt 40 minutter orientering ble det 12 kilometer t/r kompass-løping i terrenget over en fjell-rygg til Vally of the Fallen.
Et fantastisk monument gjemt i de Spanske fjellene med et gigantisk kors på toppen av fjellet. Anlegget var dessverre stengt når vi var der, så vi fikk ikke gått inn, men vi fikk sett mye rundt på anlegget. På vei hjem rullet det litt regn inn og det var på tide å komme seg til bilen. Lengst ble det for Netta, Ingunn og Mathias som hadde gått til anlegget, da de sto over o-økta, de var til slutt ute i nesten 4 timer.
Etter Vally of the Fallen kjørte vi ned til El Escorial, en gammel by med sin storhetstid på 1500-tallet når Kong Philip II bygde det enorme klosteret i byen for å minnes seieren over Henry II av Frankrike i slaget ved St. Quentin. Her fikk vi løpt i en del av den gamle parkanleggene rundt slottet og byen. Her var det nydelige gresskledde sletter og god sikt.
Dagen etter var det klart for sprintdag med kvalifisering og finale senere på dagen. Her fikk vi også god matching av gjengen fra Ås som også var nedover. Oda og Ingunn styrte start og mål, mens vi andre løp. Første sprint var todelt i Burgohondo med litt nyre bebyggelse og en avsluttning i gamlebyen. Finalen var i Navalmoral med mye mer “tricky” orientering og klassiske trange gater og veivalg.
På siste skikkelige samlingsdag var det “first leg really” trening med de andre klubbene som var i området. Her kunne man få en skikkelig hardøkt og god matching av noen av verdens beste o-løpere.
I år slapp vi heldigvis unna fly-problemer og kunne lande trygt på fredag. Hvor skal vi dra neste år mon tro?