Det var 13 løpere som reiste ned fredag for en uke siden, 11 lillomarkinger og to gjester fra Vang OL. Litt senere i uka kom også Østmarka ned og var med på noen av øktene. Vi fløy til Malaga og kjørte derfra to timer til Los Caños de Meca rett utenfor Barbate helt sør i Spania.
Her skulle vi bo de neste sju dagene. Med 15 økter på syv dager var det absolutt ingen feriekoloni. Det som er unikt med Barbate er at innenfor 10 minutters kjøring fra hotellet er det 32 kvadratkilometer med o-kart klar til bruk.
Terrenget er relativt flatt med en blanding av gress og sandbunn. Det som gjør Barbate krevende er undervegitasjonen. Det er mange forskjellige busker som til tider dekker bakken og gjør det vanskelig å komme seg fram. Det er også ikke mangel på stikkebusker, alt fra torner til brennesle, til tider kan det virke som alt i terrenget er ute etter å få en bit av deg. Men med det sakt er det mange nydelige områder med rullende koller og nydelig bunn. Her er det lett å trene mye.
De første dagene ble brukt til å bli kjent i terrenget. Med rolig treninger i den krevende skogen kom etterhvert alle inn på kartet. Og med betydelig mindre bakker enn her hjemme i Oslo var det lett å både få kilometer og tid på klokka.
I mellom øktene ble det avslapping på hotellet og noen prøvde seg også på litt sjøbading. På tross av litt vind og store bølger fristet vannet nok til at det utviklet seg en tradisjon om nattbad hver kveld.
På kveldene var det felles middag og diverse aktiviteter, arrangert av grupper på to-tre personer. Vi fikk prøvd oss på Mesternes Mester, egg-bevarings-konkurranse, miming, saft-chugging, pasta-bro-bygging, musikk quiz og mye mer
– Psychosexual/couple therapycondition is stable. How long does cialis last?.
. Det ble kåret mange vinnere og delt ut mye heder i løpet av uka.
På mandag var det klart for første hardøkt. En sprintdag med kvalifisering på morgenen og finale litt senere på dagen. Anna Cecilie fra Østmarka vant finalen 15 sekunder foran Netta og Maria i en krevende bysprint med trange gater og vanskelige veivalg. Blant gutta vant Steinar to sekunder foran undertegnede og 45 sekunder foran Elias.
En lang dag ble avsluttet med tiotog i torner og kratt på natta.
Tirsdagen ble brukt på en liten utflukt til Lentiscal, her er det betydlig mer bakker og kalksteinsformasjoner. På tross av litt utfordrende parkeringsforhold kom vi oss endelig ut etter å ha parkert på en gammel militærleir.
I pausen mellom øktene benyttet vi muligheten til å oppleve litt kultur i den gamle romerske byen Baelo Claudia
. Byen ble grunnlagt 200 år f.Kr. og det står fortsatt mye igjen av de originale byggverkene. Etter 800 år med romersk aktivitet ble byen til slutt forlatt. I vår iver etter å utforske byen kom vi i skade for å krysse litt mange sperrebånd som resulterte i en alvorsprat fra vaktene på stedet. På tross av det ble det en bra dag med andreøkt blant kuer og krypfuru.
Dagen etter var det tid for samlingsmesterskap mellomdistanse. 3,6 kilometer for jentene og 5,5 kilometer for guttene. Her vant Ingird på tiden 31:52 og viste igjen at ungjentene kan slå fra seg når det gjelder, Oda ble nummer to 1:30 bak. Maria lå lenge an til å ta en knusende seier, men løp til feil post og tapte med det 11 minutter. Uten bommen ville hun nok vært eneste under 29 minutter.
Blant gutta var vår gjest fra Vang, Njaal, raskest. Han vant på 33:38, foran Steinar og Mathias. Begge knapt minuttet bak.
Etter en skikkelig langdistanse på ettermiddagn ble skogsdelen av samlingen avsluttet etter nesten 130 kilometer orientering for de ivrigste.
Torsdag reiste vi tidlig til Sevilla for å løpe en lang sprint i byen innom alle landemerkene. Samtidig skulle våre gjester fra Vang, Jostein og Njaal som hadde vært på tur med oss, reise videre på samling med Mjøs-o i Alicante. Dermed måtte rekke lyntoget fra Sevilla kl 07:15. Siden Østmarka droppet kulturturen i Sevilla ble det litt kaos med logistikken. Men Steinar og Jens tok ansvar og reiste 04:45 for å slippe av Vang gutta på toget. Etter å ha fullført oppdraget ble det frokost på McDonalds og sprint i byen, nesten før de lokale hadde stått opp.
KL 07:00 reiste resten til Sevilla og i døra på parkeringshuset møtte vi Steinar og Jens som akkurat var ferdig med økta. Vi fikk en flott tur igjennom Sevillas gater og etter økta skiftet vi og gikk ut for å spise litt lunsj.
Dagen etter gjorde vi oss klar til reise og stresset av gårde til Malaga hvor flyet skulle gå på formiddagen. Men det skulle vise seg enklere sakt enn gjort. Vell inne i flyet fikk vi beskjed om at det var en punktering og flyet ikke kom til å kunne fly med det første og alle måtte av igjen. SAS skulle prøve å kjøpe et nytt dekk på Malaga. Etterhvert ble det klart at det ikke er så lett å kjøpe flydekk rett før avreise.
Selv om piloten prøvde å forklare at han også hadde baggen sin i Arlanda og at han og var skuffet over å ikke kunne fly ble det opphetet stemning ved gaten. “Who’s in charge” og “Get us a hotell” ble kastet rundt.
Vi derimot tok livet med ro og satt oss på restaurant med ferske 10€ kuponger fra SAS og slappet av. Etter noen timer ble vi hentet av en dame i gul vest som førte oss til en buss og tok oss til et flott fire-stjerners hotell rett ved flyplassen. Da var det bar en ting å gjøre; ta på seg treningstøyet å komme seg ut på en bonus økt, hoppe i bassenget og spise middags buffet.
I mellomtiden hadde SAS ordnet nye billetter igjennom Charles de Gaulle i Paris med avreise morgenen etter. Da gikk turen smertefritt, bortsett fra en forsvunnen telefon, og vi landet i Oslo omtrent 24 timer etter planen.
Alt i alt var det en flott tur med masse trening, mye sosialt og mange aktiviteter. Neste år blir det Madrid!
Kartarkiv