Lillomarka Orienteringslag har mye å takke Ole for. Han var blant annet o-lagets andre leder i perioden 1987 – 1991. I tillegg var han aldri vond å be når et verv eller en oppgave skulle gjøres. Tok han på seg en løypeleggerjobb, kassererjobb, påmelder eller hva det måtte være, så kunne du stole på at Ole gikk grundig til verks. Og Ole var omgjengelig og hyggelig mot alle rundt seg – alltid med et smil på lur.
Ole Sannes ble født i 1932 og vokste opp i Molde, men fant etter hvert veien til Oslo, og bygde seg hus i Sandåsveien på Rødtvet i 1965. Ole utdannet seg og jobbet hele livet i tekstilindustrien. Sammen med Alice fikk de tre sønner, Steinar, Tore og Ragnvald.
Veien inn i o-sporten gikk via nybegynnerkurs for barna på Rødtvet skole i regi av SF Grei. Aller ivrigst var sønnene Tore og Ragnvald. Sistnevnte vant i 1976 Hovedløpet i orientering. Samtidig med sønnene fattet også Ole interesse for skausporten. Og det gikk ikke lang tid før han prøvde seg i o-løypa. Og der ble han livet ut, først i SF Grei og fra 1985 i Lillomarka O-lag – o-sporten var en stor lidenskap for Ole.
I Grei var han med å bygge opp orienteringsgruppa sammen med i første rekke Asbjørn Hauger, Arne Eriksen, Jostein Blomseth og Egil Sønsterudbråten. Og han var blant initiativtakerne til Groruddalsmesterskapet i orientering, og ikke minst Gromløpet som startet opp i 1981. Der tok han ansvar og var blant annet løpsleder for premiereløpet fra Romsås. Tradisjonen holder Lillomarka O-lag fortsatt i hevd, noe vi kan takke Romsås IL, SF Grei og Ole Sannes for.
En viktig forutsetning for stiftelsen av Lillomarka O-lag var tilgang til kart over marka. Både Grei og Grorud hadde avtaler med bedriftsidrettslag til STK (Standard Telefon & Kabelfabrikk) om lån av deres kart i Lillomarka. STK BIL hadde kartlagt store områder rundt Oslo, men de fleste var i målestokk 1:20000, og bedriftsidrettslaget hadde etter hvert ikke ressurser til å forvalte disse. Ole Sannes og Jostein Blomseth var sentrale i arbeidet med å få kartrettighetene med over i det som skulle bli det nye o-laget. De lyktes med dette og Lillomarka O-lag fikk med det egne kartrettigheter.
Når Lillomarka O-lag ble stiftet i 1985 var Ole selvsagt av de første som ble med. Og han rakk så vidt å få med seg 40-års utmerkelsen høsten 2025 når klubben jubilerte. Ole satte stor pris på det flotte fellesskapet i o-laget. Men når Veteranklubben skulle stiftes i 1989 var han i starten skeptisk til om dette skulle uthule klubbarbeidet. Han var usikker på samholdet i klubben hvis noen skulle drive en gruppe ved siden av. Det viste seg dog raskt at veteranklubben for Lillomarkas eldre garde ble en berikelse både for klubben og de eldste – og Ole var ivrig med på turer og samlinger med alle de andre veteranene – helt til det siste.
Selv minnes jeg aller mest Ole som løypelegger på flere løp. I 1996 arrangerte vi Veteranmesterskapet fra Krigsskolen, der han i tospann med den da unge Ståle Sønsterudbråten løste oppgaven forbilledlig (se bilde fra toppen av Årvollåsen). Ståle forteller at Ole hadde en ro og kvalitet i løypeleggerarbeidet som han selv nøt godt av som ung løypelegger.
Ole ble selv en dyktig o-løper, og bedre med årene. I yngre dager var han en sentral poengplukker for SF Grei i den populære lag-cupen. Han var særdeles kjapp til beins, og mange kunne misunne det lette steget hans. På de norske veteranmesterskapene kjempet han i toppen og fikk med seg flere pallplasser. Men enda viktigere var ofte de ukentlige OBIK-løpene og konkurransen mot sin venn Tor Henriksen. I Sandåsveien var de nærmest naboer og hadde samme lidenskap. Som regel trakk Ole det lengste strået i o-løypa, og de få gangene Tor var foran ble det markert med et rødt kryss i kartpermen.
Minnene om Ole er mange. Stein Blomseth husker fra ungdommen at han var en man likte å møte, alltid blid og positiv overfor oss gutteløpere. Og slik tror jeg vi alle hadde det i møtet med Ole – vi minnes deg med glede!
Tusen takk for alt du har betydd for o-sporten i Groruddalen og Lillomarka O-lag.
Hvil i fred!
Vidar Benjaminsen
Kartarkiv