Turen i år var todelt hvor de første to dagene var i Cuenca ca 3 timer nord for Alicante. Før de siste 5 dagene var nede ved kysten på de legendariske Guardamar kartene i Alicante. I Cuenca var det frost om nettene, men det ble fort 12-15 grader på dagen. Alicante derimot kunne skilte med hele 22 grader da vi kom ned fra fjellene og selv om det var noen kalde dager (16 grader) med litt vind var det for det meste godt og varmt ved kysten.
Etter en hektisk reisedag med vekkerklokke på klokken 03:50 kom vi oss av gårde med flyet 06:00. Vi fikk med all bagasjen og fikk tatt ut leiebil før vi satt kursen mot Cuenca. Vell fremme fikk vi omsider sjekket inn og var klar for første økt kl 17:30, en time før solen offisielt gikk ned.
Terrenget i Cuenca består av massive kalksteinsformasjoner formet av vær og vind siden krittiden, 90 milioner år siden. Det ble en spektakulær start på samlingen rundt de massive steinpilarene i det solen gikk ned over fjellene.
Dag to ble det på nytt nye økter i lignende terreng, dog med litt mer tornebusker mellom de gigantiske steinveggene.
Terrengene i Cuenca lå forøvrig på hele 1600-1700 meters høyde og man kunne faktisk kjenne at pusten gikk litt tyngre enn nede i lavlandet.
Før vi reiste ned fra fjellene ble det tid til en siste hardøkt i en finere del av terrenget hvor vi hadde en o-intervall. Her viste juniorgutta både god fysiske og o-tekniske ferdigheter. Etter økta var det på nytt klart for kjøring ned til Alicante og etter litt kaos ved sjekk-inn hvor “O-travel” (reisebyrået vi har booket overnatting og kart fra) hadde booket feil datoer. Alt løste seg til slutt og vi kom oss i hus, men det ble volleyball i mørket som andreøkt den dagen.
På morgenen etter var vi endelig klar for å takle det krevende terrenget nede ved kysten av middelhavet. Her er det sanddyner med lav, men åpen, furuskog dekket med kort gress og barnåler. Det kan være veldig krevende å se fra kartet om kurvene går opp eller ned. På ettermiddagen ble det en dobbeltøkt hvor det først var en sprint, etterfulgt av en skogsøkt 5 minutter unna. Dermed var beina bra møre for resten av samlinga.
Mellom øktene var det tid for å slappe av og sole seg. Vi hadde også noen sosiale aktiviteter med bocha og papirfly konkurranse. I tillegg til volleyball både på banen og mellom hyttene vi bodde i.
Vi rak også en fjelltur opp på “Cima del Picatxo” 819moh, her var det utsikt over hele Alicante-regionen.
Torsdagen var det samlingsmesterskap, med gafflet fellesstart sammen med Østmarka og noen Litauenske løpere. Her gjorde Torbjørn det veldig bra og var like bak noen av Litauens JWOC løpere fra i fjor, til tross for at han løp store deler alene.
Den siste skikkelige dagen på samlinga ble brukt til sprint i Alicante og sightseeing i byen. Før vi avsluttet med en postplukk på Guardamar Sur kartet.
Etter sju dager på samling med to økter om dagen var de fleste ganske slitene. Uansett var det godt å komme i gang med utenlandssamlinger igjen og en moral-boost før sesongen som kommer.
Nå er vi tilbake i kalde Norge og klar for å benytte siste rest av snøen før o-sesongen starter om ikke så lenge.
Kartarkiv