Totalt åtte Lillomarkinger tok seg fram til VM-byen Kosice, som ligger øst i landet med like mange innbyggere som Norge. Noen fløy til selve byen, eller til Krakow i Polen med leiebil videre. Men de to globetrotterne Hallvard og Arne kjørte likegodt tur-retur med Hallvards åtte år gamle Tesla – med gratis lading underveis.
Kosice er en padde flat men sjarmerende by med 250.000 innbyggere. Og et bilfritt bysentrum som Oslo kan misunne, med flusst av gaterestauranter og street food muligheter.
Også sprintfinalen gikk i bysentrum, uten at det var de store tekniske utfordringene – men fort gikk det. Dagen før var sprint-kvalifiseringen avholdt rett utenfor sentrum, på et drabantbyområde som kunne minne om en city cup på Hovseter eller Ammerud for den del – bare padde flatt og med tidligere øst-europeiske bygårder som kulisser.
For de sju som stilte i sprinten ble det A-finale på seks av dem – og noen hadde litt forhåpninger til finaledagen.
Men det gikk som det måtte gå – de fleste ble regelrett fraløpt, og en av de som kunne løpe fort, ja, han hoppa over en post. Men merkelig nok var det bare én som fikk strekk!
Alle resultater kan du se i denne linken: https://eventor.orienteering.org/Events/Show/7476
Dagen etter var det «hviledag» med model event for å teste ut det spesielle kvalifiseringsterrenget for mellomdistansen. Og for de selskapsreisende i team Benny ble det i tillegg en tur til Ungarn og de varme kildene i Miskolc.
Kvalifiseringen på tirsdagen bød på et silkefint bøkeskog-terreng med god sikt men krevende orientering. Og her viste heltene virkelig styrke. Ole Kjell tråkka til med beste tid i heat 4 og dermed sistemann ut i finalen i H60 dagen etter. Og både Arne og Vidar hadde tredje beste tid i sine heat. Alle mann bortsett fra to kvalet inn til A-finalen.
Finalen bød på noe av samme type terreng, og som best ble det en 14.plass på Vidar i H60. For Ole Kjell ble det bom og disk, mens resten av flokken plasserte seg litt mere beskjedent. Men vår mann i B-finalen, Martin, rykket like godt opp til A-finalen.
Etter en kveld med vinsmaking og god mat ble det nok en treningsdag for enkelte, mens andre nøt en bedre massasje-time og tok livet med ro på den siste hviledagen.
For langdistansen hadde arrangørene for femte gang flyttet den gigantiske arenaen til et nytt sted. Denne gangen en times kjøretur vestover til et såkalt karst-terreng. Det er koller og store groper på 10-30 meters dybde og gjerne hundre meter eller mer i diameter. Men skogen var like fin og åpen, men i tillegg var det et parti med store åpne beiteområder pyntet med litt mørkegrønt som man måtte navigere mellom.
I den kvelende varmen ble det for tungt for samtlige av våre helter. For undertegnede var det fullstendig tomt i tanken, og fokus var mest på å komme seg til mål og videre til flyplassen for å rekke flyet hjem. Ole Kjell ble vår bestemann med en respektabel 12. plass i H60, og Svein var også relativt sprek med en 16. plass i H55.
Men WMOC er langt mer enn resultater. Det er en folkefest med over 3000 deltagere fra en mengde nasjoner. Vi ble sittende sammen med en delegasjon fra Sør-Amerika, og gjengen fra Argentina, Chile og Brasil ble gladelig med på et bilde.
Neste år går WMOC i Åbo, Finland første uka i august. Da er nok de fleste på plass igjen. Og har du en ferieuke til overs, så anbefales det for alle som kan litt kart og kompass å henge seg på. Her er det deltagere i alle fasonger og nivåer.
De kommende årene etterpå er det Girona i Spania i 2025, Polen i 2026 og Japan i 2027.
Kartarkiv