Av Siri Vilberg
that cultural factors and patient-physician communicationAlmost What is sildenafil citrate?.
. Foto: Reidunn Hallan
Ungdomsstafetten
Men aller først var det ungdommenes tur til å løpe. Med 205. og 228. plass løp de to lagene ganske likt hele veien. Elin Flø løp sterkt på andreetappe for førstelaget, og det samme gjorde Sindre Vestengen Lian og Kaja Grefsrud på tredjeetappe for andrelaget. Også avslutterne på ungdomslagene gjorde en veldig god jobb: Jens Johan Brekke og Kristian Markhus Brekke tok begge mange plasser. Etter en spennende avslutning var det til slutt finske MS Parma som vant foran Stora Tuna. Beste norske lag var Heming på tredjeplass.
Resten av dagen og natta var det ungdommenes jobb å holde stemningen oppe i Sport8-/Lillomarka-teltet. Det skulle ikke bli vanskelig.
Damestafetten
Damene løp også på det jevne. Helen Palmer var et ikke uventet høydepunkt på damenes førstelag. Selv med et vondt kne løp hun laget opp 50 plasser. Også Siri Kollerud gjorde et godt løp på tredjeetappe. Charlotte Watson gjorde sitt første løp i Lillomarka-drakt, uten at det så ut til å være forstyrrende. Hun løp bra på førsteetappe for andrelaget, og vekslet som nummer 65. Ingvild Wang løp den siste etappen på det laget, og var også godt fornøyd. Til slutt ble førstelaget nummer 54 og andrelaget nummer 175. Pan Århus vant ganske overlegent foran Göteborg-Majorna og Tisaren.
Men det var verken ungdommene eller damene som gjorde den i overkant lange bussturen verdt det.
Herrestafetten
I år var etappefordelingen på herrestafetten ny, men retroinspirert. De to første etappene skulle gå i dagslys, og starten var derfor flyttet fram. Samtidig var den siste etappen gjort kortere, noe som gjorde at de fleste lagene brukte de beste løperne sine på en av de andre etappene.
Kris Jones har vist seg å være et av de sikreste stafettkortene våre, og løp den første etappen på førstelaget
. Han vekslet som nummer to, bare et par sekunder etter Antonio Martinez Perez, den første spanjolen som noen gang har vunnet førsteetappe i Tiomila. Underveis på den første etappen avslørte speakeren også Lillomarka-guttenes hemmelige mål om å bli topp 15 i stafetten.
At det var akkurat 15 som var den magiske plassen, er ikke tilfeldig. I 1989 ble Lillomarka nemlig nummer 15 i stafetten, en klubbrekord som har stått helt til nå. I anledning 25-årsjubileet, hadde gubbene stablet 1989-laget på beina. De beina var riktig nok ikke like spreke som for 25 år siden, men det skulle bare mangle for et 250 år eldre lag. De kom seg gjennom stafetten med æren i behold.
Christian Wartbichler løp den andre etappen for førstelaget. Fortsatt var det dagslys, og østerrikeren gjorde akkurat det han måtte gjøre: han holdt gruppa si inn. Det samme gjorde Dag Aalvik, som på tredjeetappe virkelig måtte grave dypt i kraftlagrene. Alle guttene imponerte på den måten. De hadde én oppgave, og det var å ikke dumme seg ut. Det klarte de.
Matt Speake og Gaute Hallan Steiwer løp imponerende etapper i den mørke smålandsskogen. Vår eminente Tio-partner Gimle hadde igjen ordnet med arenaens mest luksuriøse telt. Det var matservering hele døgnet gjennom, varmeovn, gulv, storskjerm, internett og, ikke minst, stuemøbler. Nicholas Oscarsson løp den fryktede Långa natten. For hver tv-post steg stemningen i teltet. Han vekslet med Jonas Sommerstad Juveli, som løp et av stafettens beste løp. Med 8. beste etappetid på den syvende etappen, lå laget godt innenfor topp 10.
Østerrikerne Helmut Gremmel og Robert Merl på den åttende og niende etappen, viste som vanlig ikke tegn til nervøsitet. Situasjonen var nok en litt annen for Steinar Kollerud. Han skulle løpe på førstelaget for første gang, og det på et lag som hadde gjort sin beste stafett på 25 år. Jeg tror de fleste av oss var glade for at vi slapp å være Steinar, der han sto i vekslingsfeltet og ventet på å få kartet overlevert av en frådende Robbie.
Det var merkelig stille fra de andre guttene på laget mens Steinar løp den første delen av etappen sin. Om det var søvnmangel, utslitthet eller nervøsitet er ikke greit å si, men flere av dem var grå i ansiktet. Steinar brukte litt for lang tid til tv-posten. Han hadde ikke råd til å tape like mye til publikumsposten hvis laget skulle bli topp 15.
Men det viste seg å bare være en del av dramaturgien. En uvillig sko hadde gitt et lite barbeintproblem, og etter at han fikk ordnet opp i det, steg farten betraktelig. Plutselig var han der, oppi lia ved posten. Brølet som slapp løs fra lagkameratene hans, kan ikke beskrives som noe annet enn et forsøk på å bruke lydbølger til å dytte Steinar i fartsretningen. Det var ren glede.
Lillomarka stemplet i mål som nummer 12. Kalevan Rasti vant som vanlig, Halden ble beste norske lag på 11. plass. Ingen var gladere enn de 10 guttene med Lillomarka på ryggen. På bussen på vei hjem ble det hvisket noe om beståtte manndomsprøver.
Andrelaget med Riccardo Scalet, Alasdair McLeod, Joe Woodley, Simon Arbter, Thorstein Wang, Sigurd Stenvik, Hallvard Fjær, Håkon Kindem, Robin Bergane Jansson og Arne Dybdahl løp inn til en meget godkjent 121. plass.
PS! Det går også rykter om at det rant en tåre fra det venstre øyet til Vidar Benjaminsen da Steinar stemplet i mål, men dette er ubekreftet. Om dette skyldtes tapet av klubbrekorden eller andre rørende omstendigheter vites ikke.
PS2: Lillomarkas Reunion lag fra 1989 klarte seg utmerket gjennom stafetten. Laget havnet til slutt på 211. plass blant de 330 startende klubblagene – og det står det respekt av. På laget løp: Jens Olav Kløvrud, Kjell Blomseth, Vidar Benjaminsen, Stein Arne Blomseth, Einar Jensen, Svein Erik Søgård, Fredrik Steiwer, Ole Kjell Langmyren, Ståle Sønsterudbråten og Morten Hoffmann.
Vi gratulerer alle lagene med en fantastisk flott Tiomila.
En stor takk til alle supportere som bidro på turen med matlaging og coaching, Anne Flø, Merete Rørvik, Rudi Olsen, Reidunn Hallan og Vidar B. Og en spesiell takk til vår hovedsamarbeidspartner og sponsor Per Øyvind Kindem i Sport8. Et fantastisk opplegg som var rigget til for oss i partyteltet. Det gjorde Tiomila-natten til en magisk opplevelse for oss alle!