Etter litt lang ventetid på Gardermoen på morgenen i frykt for kø kom vi oss av gårde til Finland.
Fremme i Helsinki ble det klart at det manglet en del bagasje fra flyet og til slutt viste det seg at bagasjen til Elena, Mathilde, Didrik og klubbteltet var blitt borte på veien. Etter mye venting i skranker og mange telefoner ble det klart at bagasjen ikke kom før på lørdagen. Men med det hadde tiden gått og vi var sent ute i forhold til tidsskjemaet.
Etter en to timers kjøretur var vi endelig fremme i Turku hvor vi skulle overnatte. Men her viste det seg at leilighetene vi hadde booket var så fancy at de ikke hadde resepsjon og man måtte ha kode for å komme seg inn, den hadde vi selvfølgelig ikke fått og dermed ble det flere telefonsamtaler og mer venting for å komme oss inn i leilighetene.
Heldigvis var de veldig behjelpelige og til slutt løste det seg, og vi kunne legge fra oss og dra på befaring på arena på kvelden.
Arena var på Mynämäki idrettspark. Siden dette er verdens største o-stafett var det også litt andre dimensjoner på arena i forhold til store norske løp. Alt er bygget opp for anledningen med tre sportsbutikker, industrielt kjøkken og matservering, dusj og badstu (må ha det i Finland) med plass til 100 om ikke 1000 vis av løpere om gangen, gagantisk vekslingsområde, utløp og startområde. For ikke å snakke om områder til klubbtelt, sovetelt, sykkelparkering, vanlig parkering, egen skogskirke og sykestue.
Alt i alt er Jukola en opplevelse vell så mye som et o-løp og alle som løper orientering må teste dette minst en gang i sitt liv.
Etter befaring på arena fikk vi endelig i oss litt middag og kom oss i seng etter en lang dag, klar for løp dagen etter.
Dagen etter var det litt lett regn og mens gutta kunne slappe av til litt utpå dagen måtte jentenes første etapper komme seg av gårde til arena. Siden telte var blitt borte på reisen måtte i snylte på Tyrving sitt telt for å holde oss tørre. Utover ettermiddagen ble det heldigvis bedre vær og vi kunne ta plass på teltplassen vår, uten telt…
Terrenget på årets Jukola var lettløpt sandterreng med litt stein i bunn, frodige flate områder med bjørk og furu brutt opp av store koller dekket av svaberg, mose og sprette trær. Årets terreng var ansett som veldig raskt og dermed var også etappene ganske lange sammenlignet med tidligere år.
Maria løp førstetappe for damene sammen med 1367 andre lag på start. Det er litt av et kjør når så mange løpere skal ut i skogen på en gang. Maria løp jevnt og godt å vekslet til slutt Ingrid ut som nummer 217.
Ingrid, som var hjemme på perm fra Forsvaret, kom seg fint gjennom sin åtte kilometer lange etappe. Og selv om det var lenge siden hun hadde løpt orientering løp hun veldig stabilt og vekslet som nummer 231.
Mathilde skulle løpe den tredje etappen. Før start var hun veldig spent, men når hun kom i gang gikk det veldig bra. Og utenom en litt større bom var det alt i alt et bra løp og når Mathilde vekslet Elena ut på siste etappe lå vi på 266. plass.
Elena hadde fått ansvar på den lange sisteetappen på ni kilometer. Og selv om det ble tungt underveis kom hun igjennom og kunne løpe laget inn til 308. plass.
Mens jentene løp kom resten av gutta til arena for å heie og trene en liten tur. Og det skulle bli nok skritt i beina i løpet av dagen, med tanke på at bare fra parkeringa til arena var det nesten tre kilometer å gå. Etter å ha heiet Maria i mål på førsteetappe ble det en rolig joggetur i området rundt arena hvor vi sjekket ut skogskirka og så på de enorme jordene med sovetelt. Før vi heiet Ingrid inn i mål og fikk oss litt lunsj.
Didrik og Jonathan hadde ikke fått plass på Lillomarka sitt lag i år, men siden det er så mange lag påmeldt er det også mange lag som trenger løpere og etter noen ringerunder i den finske løperbanken fikk vi napp hos “Pohja Keskustus 1” og “Metsäylioppilaat 1”. På arena fikk vi møtt lagene, det ene bestående av en vennegjeng godt voksne folk, og den andre med en miks av erfarne og nybegynner studenter som skulle teste Jukola for første gang.
Etter at Elena var i mål var det å stresse tilbake til overnattingsstedet så vi kunne hvile litt før vi måtte tilbake for å rekke herrestarten som var kl 23:00. Undertegnede fikk gode 45 minutter i leiligheten før det var tilbake til arena. Denne gangen var vi frekke nok til å kjøre helt frem til arrangørparkeringen og fikk dermed kun 500m å gå til arena.
Elias skulle løpe første i et startfelt på 1250 herrelag. Offisiell solnedgang var rundt starttider, men det var ikke helt mørkt i skogen før en times tid etter. Det er et mektig syn når starten går med så mange lykter på vei ut i skogen. Elias klarte seg veldig bra og på første melde var han helt oppe på 45. plass.
På arena gjorde undertegnede seg klar for å løpe andre etappe i det himmelen åpnet seg med regn, lyn og torden. Og siden teltet vårt fortsatt ikke hadde kommet fikk vi innpass hos Gandal som hadde klubbtelt på arena, så stor takk til dem. Regnet ga seg heldig vis ganske fort og i løpet av natten og morgenkvisten ble det relativt bra vær til slutt.
Elias kom til slutt inn som 168 etter litt trøbbel mot slutten av etappen. Undertegnede løp laget opp til 139. plass med veldig bra orientering, men litt treig løpsfart.
Torbjørn på tredjeetappe hadde en veldig bra 10mila etappe og ble nummer tre sist helg i Birken. Dermed hadde han fått ansvar for en 15 kilometer nattetappe. Det ble noen snurrer i løypa, men Jukola er et helt annet type løp enn 10mila, med så mange løpere. Torbjørn holdt det greit sammen på den lange etappen og kunne sende Eskil ut på morgenkvisten som nummer 177.
Eskil løp veldig bra og og hentet 20 plasser på sin etappe. og tapte bare ni minutter til teten på den nesten ni kilometer lange etappen.
Håvard løp også veldig fint på den 5. etappen som var rett over ni kilometer. 06:55 på morgenen sendte han ut Håkon på nest siste etappe på 167. plass.
Uheldigvis hadde Håkon blitt litt dårlig kvelden før løpet og var ikke helt i slag. Da ble det langt med nesten 15 kilometer. Før siste etappe var vi nå nummer 230.
Etter endring i avgangstiden fra Norwegian noen uker før var det nå bare tid av veien for Voldern å komme seg rundt den 17 kilometer lange sisteetappen i tide så vi rakk flyet. Voldern hadde også vært litt småsyk de siste dagene, men selv om han var på oppdagående form var det ikke nok, etter 10 kilometer måtte han bryte så vi kunne rekke flyet hjem.
Spurtende til bilen, som nå hadde sneket helt frem til VIP parkeringa, fikk vi plukket opp sistemann som DNF. Slik ble det dessverre denne gangen. Etter å ha plukket opp resten av gjengen fra overnattinga var det full fart til Helsinki for å rekke flyet.
På vei til flyplassen viste det seg at det kanskje var like greit at Voldern kuttet litt. Om det var en næringssmell eller sykdommen som fortsatt satt litt i vet vi ikke men på bilturen ble han sakte men sikkert dårligere før alt kulminerte i en blek, blå og forkommen Mathias ble trillet rundt i rullestol på flyplassen. Heldigvis var Karoline der og reddet mest sannsynlig flygningen med en kvalmedempende tablett og etter noen timer var Mathias tilbake til sit vanlige jeg.
Didrik, Elena og Mathilde ble også endelig gjenforent med bagasjen de mistet på vei til. Siden den ikke kom før lørdag kveld var det ikke noe vits å kjøre den til Turku for så å ta den med tilbake søndag morgen. Bagasjen ble dermed hentet rett fra lager og puttet rett tilbake på flyet til Stockholm.
Til slutt rakk vi flyet alle sammen og etter en lang layover i Stockholm og litt forsinkelser landet vi på Gardermoen 23:30. Det var intensive tre dager med mange fartsdumper underveis, men løpene og det sosiale ble ivaretatt selv om logistikken ikke gikk som planlagt.
Det var også to andre Lillomarkinger som løp Jukola, Stein løp 5. etappe for vennelaget Enga og Brynjar løp 6. etappe for Centrum OK Oslo.
Livelox fra Venla finnes her: https://www.livelox.com/Events/Show/80304/Lukkari-Jukola-2022-Venlojen-Viesti
Og fra Jukola her: https://www.livelox.com/Events/Show/80315/Lukkari-Jukola-2022-Jukolan-Viesti
Resultater finnes her: https://online.jukola.com/tulokset-new/en/
Kartarkiv