Nederst i saken finner du 120 bilder fra turen.
Neste morgen våknet vi til strålende sol og trøtte fjes. Ryktene gikk om at de andre hadde trent mye og løpt et maraton dagen før. Likevel var det god stemning da vi reiste til Lamarosa. Denne økten var rolig trening i et fint og lettløpt terreng. For oss nyankomne ble det en super start på en super samling. Sener på dagen kjørte vi ut til Herdade dos Concelhos. Terrenget her var mer variert, tøffere og med innslag av grøntområder. Det skapte problemer for enkelte (les: undertegnede) i den første jaktstarten, ettersom torner, myr og bustkass ikke er en spesielt lettløpt kombinasjon. Ellers var det en kul stafett-økt hvor alle fikk prøvd grensene sine og hvor vi presset hverandre. I tillegg hadde vi et mindre hyggelig møte med en mindre hyggelig hund, men det gjorde oss jo bare enda raskere. Økter som denne er svært lærerike og relevante for fremtidige stafetter, så vi i lillomarka blir bare bedre og bedre!
Vi pakket alt det skitne treningstøyet inn i bilene og kjørte avgårde til Leirosa Sul. Her var været strålende, og vi skulle få lov til å løpe på stranda. Det vil si, først måtte vi løpe et par kilometer i skogen, balansere på falne trær over elver og kjempe oss gjennom tornekratt. Så til slutt, kom stranda, og det var verdt alt strev! Sol, sjø og orientering, det var et øyeblikk av ren lykke! Og ja, til dere som lurer, neste gang bør jeg nok konsentrere meg litt mer om kartet.
Lunsjen ble inntatt på en parkeringsplass i Figuera de Foz, i klassisk orienteringsstil. For oss er det ikke så farlig hvor vi sitter, så lenge vi er i nærheten av en skog.
Tirsdag kveld var det sosiale aktiviteter. Steinar, Siri og undertegnede var ansvarlige og hadde delt opp gruppa i fire. Konkurransen bestod av to innledende runder før vi avlsuttet med finale. Det var god stemning, jevne resultater og vilt konkurranseinnstinkt. Finaleøvelsen var tørrtrening for å løse problemmet med for få O-løpere. Etter godt hoftearbeid av Joe og Ingvild B. gikk lag 3 av med seieren, Mathias og Robert var også på laget. Vi var meget imponert over alles innsats.
Neste dag var Joe’s bursdag! Vi feiret med to gode treninger, hvor den ene var langtur i strålende sol på fjellet, og kake på kvelden. Ettersom Lucy hadde bursdag på fredag ble det dobbel feiring, med LOL-pannebånd i gave.
Torsdag morgen var gruppen beriket med både Jonas og Thorstein. De fikk være med på dagens tre treninger, (eller, de fikk tilbudet), i Srª do Crasto, Srª do Castelo Mangualde og Penoita. Den første økten var nok en stafettøkt. Det ryktes at guttene hadde litt lavere trykk på denne og at de begynte å bli slitne. Hos jentene derimot, var det fullt trykk. Vi delte hvert drag i to, og hadde straffepushups for alle som var mer enn ett minutt bak. Det var både blod, svette og tårer underveis, men vi fullførte en helt rå økt.
Fredag morgen var mer dramatisk. Flere av britene våre skulle dra, og klokken fem var visst litt tidlig for noen. Kris fikk et ganske alvorlig anfall og endte på sykehus. Heldigvis gikk det bra til slutt, men Kris fikk en ekstra dag i Portugal. Dette var også siste dag før konkurransene startet, så flere valgte å nøye seg med en morgenøkt. Vi feiret med felleslunsj på McDonalds, masse kortsspill og klesvask i bidet. Middagen var som vanlig veldig god, med spaghetti bolognese femte dag på rad. Hehe.
Konkuransedag nummer en startet tidlig for oss yngste. Vi var oppe halv syv, og kjørte av gårde til mellomdistansen. Etter å ha blitt heiet i mål var det vår tur til å være heiagjeng for seniorene. Lillomarka var klubben med flest deltakere i H21 Superelite, og mange av lillomarkingene gjorde det veldig bra. Matthew var beste herre på en 16. plass, og Gaute fulgte hakk i hæl på en 18. plass. Lillomarka hadde 5 løpere innenfor topp 31 i M21SE. På damesiden leverte Helen sterkt med en 3. plass, 3 minutter bak Simone Niggli. I W18 løp Kristin Blindheim og Ingvild Wang inn til en flott 9 og 11 plass. Steinar debuterte i M21E med en fin 19 plass, tett etterfulgt av Mathias.
Etter mellomdistansen fikk vi en time hvile, før vi reiste videre til sprinten i Aguiar da Beira
. Det var en lang bysprint som var preget av mye gater og litt park. Gaute leverte et godt løp og ble beste lillomarking på en 9 plass, kun ett sekund foran Helmut! Både Simon, Matthew og Nicholas var innenfor ett minutt bak Gaute. På damesiden gikk det litt tyngre for seg, men Helen endte på en 17 plass og Siri på en 30 plass.
For juniorene var det sprint litt senere
yohimbine have been utilized empirically without the generic viagra online for sale variety of methods. Many patients and health care providers.
. Ingvild x2 og Reidunn (sjåfør, fotograf og coach) ventet på samlingsplass til mørket falt på, og fikk en mer eksotisk spintopplevelse. Ingvild Brekke endte på en 4. plass i W20 og Ingvild Wang på en 7. plass i W18. Det ble en lang og slitsom dag, men mange hadde fått sesongens første poeng.
Søndagen var det langdistanse i Aguiar da Beira. Flere av utøverne begynte å bli slitne og mange hadde bestemt seg for å løpe rolig gjennom løypa. Dette falt ikke i god jord hos alle, så etter sterke oppfordringer fra Jonas om at alle skulle løpe hele langdistansen hardt, endte vi opp med åtte fullførte. Beste lillomarking var Matthew med en sterk 9. plass i herreklassen. Beste dame var Siri på en 30. plass, og juniorene Ingvild W og Ingvild B løp inn til 6. og 7. plass i hver sin klasse. På søndagen hadde også solen bestemt seg for å titte frem, så det var god stemning på samlingsplass.
Trygt tilbake i Viseu feiret vi med masse mat, kartanalyse og kortspill. Faktisk var det president og boms-turnering, hvor man kunne spille seg opp og ned mellom mange bord. Til slutt var det faktisk Reidunn som gikk av med seieren, til tross for at hun lærte spillet samme dag. Meget imponerende og en litt overraskende seier. Ellers hadde vår gjesteløper fra Finnland, Riina Kuuselo, kjøpt en nydelig sjokoladekake til oss. Tusen takk!!
Viseu ligger nesten tre timer fra Lisboa, så på mandagen måtte vi tidlig opp. Etter en rask frokost dro vi avgårde, og denne gangen fant vi fram uten problemer. Vi kom oss til gaten bare en telefon fattigere, så jevnt over var det en meget god innsats. Det var trist å forlate Portugal, men som et plaster på såret møtte vi det norske kvinnelandslaget i langrenn ved bagasjebåndet i Oslo.
Takk for en strålende samling, vi gleder oss allerede masse til Danmark!
Nederst i saken finner du kart fra de fleste treningene.
Se noen av øktene vi trente. Alt fra høyfjell på 1000 m.o.h til strandterreng med utsikt over Atlanterhavet.
Kartarkiv