buy facebook likes

Lill-o-stuas historie

I over 30 år har Lillomarka O-lag hatt tilgang til et fantastisk flott samlingssted for klubben – nemlig Lill-o-stua ved Alunsjøens demning. Det var i 1988 at vi fikk muligheten til å leie hytta og tomta fra Oslo Kommune, Vannverket. Og det gjør vi fortsatt den dag i dag (2019). Torstein Bjerke var en av flere ildsjeler som stod på med hyttearbeidet. Han forteller her historien om hvordan hytta ble satt i stand til glede for klubben:

Etter at Lillomarka o-lag var stiftet i 1985 brukte vi underetasjen i Rødtvet kirke til våre møter (samlinger). Men vi søkte etter et sted vi kunne ha for oss selv.

Vårt medlem Dag Haugland var ansatt i Oslo Skogvesen, og av han fikk vi høre om og se den gamle hytta med småhytter som lå ubrukt ved demningen av Alunsjøen.

Ved formann i o-laget Jostein Blomseth ble det søkt om leie av denne hytta. Og vi fikk ja.

Det ble nedsatt en hyttekomite som var: formann Arne Eriksen (yrke: byggmester), Steinar Fossen (yrke: snekker) og Torstein Bjerke (konstruktør).

Hovedhytta bestod av smårom; kjøkken, to soverom, liten stue, en liten gang og et lite WC, pluss en veranda langs stueveggen.

Vi i hyttekomiteen fant fort ut at skulle vi få en hytte med plass til mange, måtte vi bygge om innvendig. Vi tok vekk deleveggene mellom soverom kjøkken og stue, tok vekk bæreveggen mot verandaen og la en bjelke mot taket for å motstå trykket fra tak og snø. Vi isolerte verandaen, som til da bare var enkle vegger, samt tak og gulv og tok vekk vegg mellom stue og veranda. La flisgulv også i gamle verandaen og la på gulvplater og gulvbelegg i hele hytta.

Vi hadde nå fått et rom for ca 30 personer til møter etc.

For maling innvendig og utvendig kontaktet vi malermester Mobakken som i første omgang skaffet oss maling, koster, sparkler og sparkelmasse. Selve malingsjobben var de fleste av de eldste medlemmene med på.

Det var ikke innlagt vann og kloakk og vi fikk ikke tilgang til det fra de nærmeste byggelag.

Arne Eriksen fikk et firma til og borre etter vann (rimelig), kjøpte inn pumpe og monterte inn vann i hovedhytta.

Garasjen som sto på tomta ble rengjort og malt og Steinar reparerte taket.

Herleik Wergeland hadde en Moelvenbrakke på tomta si som vi fikk. Den plasserte ved siden av garasjen og malte.

Gul-hytta ble vi enig om å benytte som WC og garderobe med dusjer. Hytta ble malt innvendig og utvendig. Det ble laget platting foran hytta og trapper ned fra hovedhuset.

Rød-huset ble brukt til oppbevaring av ved for peisen, og en del saker som ikke er daglig i bruk. Den ble også pusset opp og malt (dette ble for det meste ordnet av Steinar Fossen).

Arne Eriksen døde for tidlig og det var Steinar Fossen som stod for det meste av vedlikeholdet i ettertid. Han var også materialforvalter og mye av utstyret for dette var oppbevart i disse bodene.

Taket på hovedhytta ble pålagt nye plater. Gudmund Fjellstad arbeidet i et firma som solgte disse. Han skaffet inn disse og utførte arbeidet med å legge de på, uten hjelp. Det var hans bidrag til hytta. Jeg tror ikke o-laget har fått regning på disse platene.

Det er så mange som har vært med på dugnadene på disse hyttene, det er vanskelig å få med alle, da blir fort noen glemt. At vi har lagt ned over tusen dugnadstimer er ikke å ta for hardt i.

Jeg kunne sikkert skrevet mer og mere detaljert om denne herlige tiden vi har vært her og hatt denne hytta, som ligger så sentralt til for orientering med Lillomarka på alle kanter.

Men jeg slutter her!

Hilsen Torstein Bjerke

PS: Lurer du på hvem som kom med forslag på klubbnavn og hvem som malte Lillomarka-emblemet på peisen i hytta? Det var den samme Torstein Bjerke. Det ble invitert til møter i forkant av stiftelsen av o-laget i 1985. Der ble det fremmet mange navneforslag. Noen seriøse og noen mere morsomme navn.

Det kom også inn forslag til logoer til klubben. Vinnerforslaget som fra Audun Berstad, som i mange år var en av de beste junior- og seniorløperne i Lillomarka O-lag.