" />

Minneord om Bjørn Larsson

7. December 2021 - Vidar Benjaminsen

Bjørn Larsson er ikke langer blant oss. Han døde den 23. november etter en periode med kamp mot kreft. Etter et rikt liv ble han 97 år gammel.

Minneord av Arvid Malmén

Bjørn bodde i all sin tid på Grorud. Han var en ekte Grorudgutt. Han vokste opp i enkle kår på Hagaløkka ved Bergensveien sammen med tre søsken: Alfhild, Johan og Grethe. Mor Andrine kom fra Stamnes på Vestlandet, og far Axel Larsson kom fra Borås i Sverige.

Under krigen jobbet Bjørn for kommunen med stell av parkområder. Dette stimulerte til å arbeide videre med blomster og planter. Han gikk på gartnerskole, og drev senere gartneri på Grorud, Økern og de siste årene på Bygdøy. Det ble mange lange arbeidsdager og tidlig opp om morgenen for å vanne, stelle blomster og kjøre blomstene til Stortorget for salg.

I 1937 fikk Bjørns far forespørsel om å bli vaktmester i huset til Losje Fremtidens vel, og da fulgte det med en nyere leilighet. For å få jobb og leilighet måtte Axel og Andrine først avgi et avholdsløfte. Når Bjørn og hans søsken ble med i barnelosjen, så måtte også de avgi sitt avholdsløfte. Bjørn avga løftet, og han holdt løftet hele livet ut. I Losjen var det mange aktiviteter under og etter krigen. Ungdommen ble under krigen organisert i en egen avdeling eller ungdomsorganisasjon med navn Frøy. Her ble det arrangert fester, dans, sportskonkurranser, turer mm. På denne tiden var det nesten ingen andre tilbud for ungdommen på Grorud. Bjørn, hans søsken og annen ungdom hadde stor glede av å være med på aktivitetene i Frøy-laget.

Sport og friluftsliv ble tidlig en stor interesse for Bjørn. I oppveksten på Hagaløkka bodde han bare noen meter fra Store Ravnkollen, en 50-meters tøff hoppbakke som ble en utfordring for Bjørn. Hans far bidro til at han som meget ung satte utfor første gang, og senere ble det mange flere hopp og deltakelse i hopprenn.

På 1950-tallet ble Bjørns store idrett bryting.  Gjennom IF Ørnulf ble det hard trening og konkurranser. Han oppnådde fremragende resultater. Han ble nr 2 i NM fristil i 1950, og ble deretter norgesmester i fristil tre ganger; i 1951, 1952 og 1953. Han deltok også i Olympiske leker i 1952 i Helsingfors.

Etter at bryterkarrieren var på hell, ble det først og fremst Grorud IL, kart, kompass og orientering. Som det sies i o-miljøet: han ble bitt av o-basillen. Han deltok årlig i en rekke o-løp rundt omkring på Østlandet og øvrige Norge og flere løp utenlands. Bjørn var som oftest høyt opp på resultatlistene, og tok i 1959 sin første seier i sin klasse. Senere ble det flere klasseseire hvert år. Bjørn ble også interessert i langrenn og deltok med årene i flere turrenn.

Bjørn deltok mange ganger i veteran-NM i orientering, og det ble til sammen 10 seire. Siste seier var i 2014 da han vant tre ulike distanser. Da stilte han i klasse herrer over 90 år som eneste deltaker. Bjørn deltok også flere ganger i veteran-VM, og i 2011 var han Norges eldste deltaker med to fjerdeplasser i klasse for herrer over 85 år.

Bjørn på sitt siste veteran-NM på Austlid i 2014, med tre seire i H90. Foto: Stein Arne Negård

Bjørn vil bli husket for sine sportslige prestasjoner, men i Grorud IL og senere i Lillomarka Orienteringslag vil han bli minst like mye husket for sin store innsats i styrearbeid, ved arrangementer av o-løp og ikke minst for oppstarten i 1969 og senere årlig gjennomføring av turorienteringen Lill-O-Dilten. Dette var et av de aller først turorienteringsarrangementene i Norge, og Bjørn var i mange år sentral ved å påta seg et stort ansvar og mange oppgaver. Bjørn var også i en årrekke aktiv i orienteringslagets Veteranklubb. Dette holdt han på med helt til han ble nær 95 år. Han var også en periode leder for styret i orienteringsgruppa i Grorud IL.  Bjørn var en stor ildsjel.

Det var alltid lett å være på bølgelengde med Bjørn.  Han var alltid rett fram, omgjengelig og han omgikk alle på sin måte. Han var optimistisk, hadde pågangsmot og hadde alltid et smil i munnvikene og glimt i øyet.

I en tid med sorg går varme tanker til Bjørns nærmeste familie med ektefellen Grete, barna Beate, Richard og Morten, svigerbarn, barnebarn og oldebarn, og til lillesøster Grethe, hennes familie og øvrig familie. Tilbake etter Bjørn er det et tomrom.  De som kjente Bjørn sitter igjen med mange berikende minner som vil leve videre.