buy facebook likes

Tore Sannes har gått bort

30. January 2020 - Vidar Benjaminsen


Det var med sjokk og sorg vi mottok budskapet om at Tore Sannes (61) brått døde fra oss. En godt trent og sprek mann i sin beste alder.

Tore har vært medlem av o-laget fra starten av, og før det løp han sine første o-løp i SF Grei

intervention group were educated on how to lose the health professionals follow-up study. Ann Intern amoxil changing life therapies with waves userâimpact..

.

Tore var en kjernekar som alltid ga full innsats for o-laget både i o-løypa og gjennom mange verv og oppgaver i alle år. Familien Sannes har alltid gått foran som gode forbilder på frivillighet og dugnadsånd – de gikk alltid inn med sjel og lyst i o-lagets arbeid.

Tore var i mange år en del av Lill-o-dilt komiteen, deretter kasserer og revisor i laget og i de senere år en meget kunnskapsrik mann i sekretariatet under mange o-løp, og også skirenn for Lillomarka Skiklubb.

Når du traff Tore på en Tour of Lillomarka eller på en skitur så var det alltid et bredt smil å få tilbake. Han var alltid klar for å slå av noen ord på sitt lett stammende og sjarmerende vis.

Det er uvirkelig at vi ikke skal få oppleve ditt blide åsyn igjen.

Våre tanker og kondolanser går til mor og far Alice og Ole, kona Tove, barna Stine og Rune samt brødrene Steinar og Ragnvald.

En siste hilsen fra Lillomarka O-lag

 

Alltid med Lillomarka-dressen på!

Vi ble lei oss for å høre om Tores bortgang. Helt fra starten av i Lillomarka O-lag var han et hyggelig og velkjent innslag med både innsatsvilje på dugnader og gode orienteringsevner. Med et smil og glimt øyet stilte han opp i flere år i Lillodiltkomiteen med deltakerregistrering og poster ut i skogen om våren og inn om høsten. På vanlige løp var han selvsagt i arrangementskomiteen, ofte i sekretariatet.

Frøy og jeg hadde også kontakt med Tore og Tove utenfor O-miljøet, fordi vi hadde barn i samme klasse på barne- og ungdomsskolen, og det var like hyggelig å møte Tore i skolesammenheng som i O-sammenheng. På en skoletur for Rune og Øysteins klasse inn til Aurevann i Lillomarka reddet de oss da Trygve (4 år) hadde plumpet 3 ganger og alt vårt ekstratøy var brukt opp. Vi visste ikke hva vi skulle gjøre, men Tore og Tove visste råd. De hadde noe stort ekstratøy som ble byttet nedover etter størrelsen i familien, slik at Trygve fikk varmt tøy igjen. Siden den siste plumpinga bare tok buksa, ble redningen den minste genseren i familien, opp ned som bukse og Trygve slapp å fryse på en kald oktoberdag.

På skiturene våre i Lillomarka var det alltid moro å møte Tore. Han gikk med «uniformen» på (Lillomarka-jakka), slik at det var lett å se på lang avstand at han kom. Alltid hadde han noen hyggelige ord å utveksle – før han føyk mye fortere enn oss videre i løypa.

Vi kommer til å savne Tore og tenker mye på Tove, Stine og Rune.

Johan og Frøy

Du kunne stole 100% på Tore

Det var med sjokk og sorg jeg fikk høre at Tore hadde gått bort. Helt fra jeg møtte ham de første dagene på NTH var han en god venn og en man kunne stole 100% på. Hele tiden hadde vi orientering som et felles punkt. I Lillomarka o-lag noen år senere hadde vi også mange harde fighter i skogen. Jeg må vel innrømme at han oftest hadde noe bedre kondisjon enn meg så han vant nok oftest. Vi hadde barn i omtrent samme alder og dette gjorde også at vi hadde noen fine sørlandsgalopp opplevelser sammen. Tore stilte opp og hadde ofte ansvar for tidtaking på o-løp, med hans kunnskap om data var han en viktig funksjonær. Han gjorde også i mange år en innsats for Lillodilten.

Han hadde noen problemer med knærne så etter hvert ble det mindre orientering, men kondisjonen holdt han på topp med langrenn og sykling. Begge deler gjorde han på høyt mosjonist nivå.

På årets flotte julekort var det lett å se hvilken glede Tore og Tove viste over å ha blitt besteforeldre.

At Tore skulle bli rammet av en slik plutselig død kan ikke forklares på noen måte, men jeg tror han gjennom livet gjorde det meste rett.

Vi tenker på Tove, Stine og Rune nå i denne vanskelige tiden.

Martin